Middelalderen

Middelalderen var en tid sterkt preget av kristendommen. Kristendommen ble innført i området rundt middelhavet i på 300-tallet. Kristendommen førte med seg at befolkningen ikke lenger satte hygiene høyt. De mente at renslighet og pleie av kroppen var unødvendig. Med dette kom da også mye sykdommer, spesielt epidemier. Denne tiden var også preget av mye krig og da også redsel. Middelalderen er en lang periode, fra ca 467 - 1453, og under denne perioden kan man finne tre sentrale stilhistorier; Bysantinsk, romansk og gotisk.

Bysantinsk stilhistorie ca. år 300 - 1400 evt.

Denne tiden førte til den romerske stilens fall. Romerriket ble delt i to; det vestromerske riket, Roma som hovedstad og det østromerske riket, Bysants som hovedstad. Roma kom i skyggen til Bysants som var et viktig handelspunkt. Bysants ble etterhvert til Konstantinopel(som idag er istanbul). Konstanting var grunnleggeren av Konstantinopel, og den første kriste keiseren i Romerriket.

Romerriket delt i to.

Under denne tiden var det langt større fokus på interiør enn eksteriør. Innsiden av kirkene hadde rik dekor og man finner mye mosaikk, gull, kristne motiver og ikon her. Mosaikk er en gammel kunst og det sies at mosaikkens begynnelse var mellom det 8 og 7 århundre fvt. Mosaikk er et bilde satt sammen av tesseraer (biter) av stein, glass eller lignende i forskjellige farger. Mosaikken var stort utbredt i den bysantinske stilepoken og gull ble mest brukt som farge, motivene var ofte kristne motiver. Dessverre er det idag få av disse mosaikk bildene som er bevart. Dette grunnet ikonoklasmen, som er en betegnelse på ødeleggingen av bilder i det bysantinske riket grunnet religiøse og politiske motiv.

Mosaikk med kristne motiv.

På denne tiden var det få som kunne kunsten å lese. Derfor ble det veldig vanlig å bruke motiver som viste forskjellige bibelske scener, altså kristne motiv. Flere av disse ble på denne tiden lagd i mosaikk. Det ble også laget flere religiøse maleri på tre. Denne stilen ble kalt ikon og motivene kunne være Jesus Kristus, Guds mor, andre helgener og hendelser fra bibelen. Personer som ble avbildet i denne stilen var ofte magre, hadde lange og smale ansikt, med en liten munn, smal nese og store øyne.  Det var også under denne epoken at glorier ble utbredt i avbildninger av Jesus og helgener. 

Et maleri i ikon stil. Mye gull og glorie.

Hagia Sofia i Istanbul var kristendommens største kirke fra den ble bygd på 500-tallet til tyrkerne tok den i 1453. Kirken er dekorert med mosaikk med kristne motiver og ikon. Den har 5 kupler til sammen, den største har en diameter på 12,5 meter og er plassert i midten. Den utrolige mosaikken i kirken gir et spesielt uttrykk inne i kirken, dagslyset gir den liv.

Mosaikk inne i Hagia Sofia, mye gull.

Klærne til innbyggerne i Konstantinopel var av høy kvalitet. Silke var stort utbredt, og dette ble ofte brukt i drakter for keisere og i ulike seremonielle drakter. Pupur var stort utbredt, og den fikk de fra purpursneglen. Innslag av gull var det ofte samt mye dekor. Men og kvinner brukte en tunika, med en kappe med mye utsmykning og av høy kvalitet over.

Drakter med purpur og gull, mye utsmykning

Romansk stilhistorie ca. 950 - 1150

I denne epoken ble kirkearkitekturen satt i stor fokus. Kirkene var preget av tykke murvegger, massive søyler, små vinduer og innganger og lite dekor. De tykke murveggene kan sees godt på innsiden av kirkene, der veggene går på skrå inn mot de små vinduene. Det er også betydelig mindre dekor her, iforhold til en bysantinske stilepoken. En av de største kjennetegnene til denne stilen er rundbuer over portaler og vinduer, derfor blir denne stilen noen ganger kalt "rundbuestilen". Søyler eller pilarer støttet opp disse buene og dette førte til at de romanske kirkene fikk et særegent inngangsparti.

Gamle aker kirke i Oslo. Lite dekor, massive søyler og tykke murvegger.

Rundbuestilen over et inngangsparti

I Frankrike begynte man etterhvert med mer utsmykning av de romanske kirkene, spesielt med bruk av skulptur. Her kom det inn en ny karakteristisk stil over inngangspartiet, tympanonfelt. Dette var skulpturer eller relieff som ble plassert over inngangspartiet som viser Kristus, de fire evangelistene og de tolv disiplene. Man kunne også finne tympanonfelt som viste dommedagen. Figurene som ble avbildet var i en stort sett parallell og enkel avbildning. Kroppene ble stive og ikke spesielt naturalistiske.

Dommedag skildret. Stive og parallelle kropper.

Kristus omgitt av de fire evangelistene

Gotisk stilhistorie ca. 1140 - 1500

Den gotiske stilhistorien oppstod i Paris og spredte etter hvert til store deler av Europa. Her sto også krikearkitekturen i fokus, men det ble store forskjeller fra den romanske. Kirkene ble høyere, dette for de skulle strebe mot himmelen. De runde buene fra den romanske stilen ble erstattet med spisse buer og de utrolige glassmaleriene kom endelig inn i bildet. Glassmaleriene skulle synliggjøre det guddommelige lyset.

Høye tårn, spisse vinduer og rosevindu.

For å holde oppe de massive murveggen begynte de å bruke kryssribbehvelv. Slik kunne arkitektene frigjøre veggene fra sine vektbærende oppgaver og dette ga større plass til vinduer, slik at flere glassmaleri kunne få plass.

Kryssribbehvelv

Ornamentikken kom også stort inn i bildet under denne epoken. Former man så mye av var kløverformene, trefoil - trekløveren, quatrefoil - firkløveren og cinquefoil - femkløveren. Ornamentikken ble også inspirert fra  vinløv, ekeløv og s-formede linjer.

quatrefoil med relieff

annen ornamentikk mye brukt.

Nidarosdomen, Norges mest sentrale kirke er bygget med både romanske og gotiske trekk. Kirken er Olav den helliges gravkirke og har gjennomgått flere forandringer gjennom tidene. Idag kan du finne høye tårn, spisse buer og et stort glassmaleri kalt rosevindu. 

Rosevindu sett fra innsiden på nidarosdomkirke

Høye tårn og spisse buer på vinduer.

Det var ikke bare i arkitekturen at ting skulle var høye og strebe mot himmelen. I denne epoken kom også snabelskoene og hodeplagget henin for stort. Snabelskoene hadde en lang spiss på enden av skoen, disse kunne bli brukt av både kvinner og menn og hvor lengre snabel jo høyere status. Den spisse hatten henin kunne være opptil en meter høy. Håret for menn vekslet mye, fra å være i nakke lengde med midtskill til den karakteristiske potteklippen. Skjegg var populært i en liten periode, for så å forsvinne helt.

Snabelsko

Henin